Jeg vet at overskriften inneholder en feil. Det var den barmhjertige samaritanen Jesus fortalte om i sin lignelse. På den annen side er det vel knapt noen som vet hvem de er lenger, disse samaritene eller samaritanene. Mazariner er desto mer velkjente, barmhjertige eller ikke.

Til opplysning var samaritanene et blandet folkeslag i Palestina som jødene på den tiden kastet et skråblikk på, ettersom de verken var ordentlige jøder eller hadde den riktige troen. En rettroende burde derfor ikke ha noe med dem å gjøre. Men ettersom Jesus, ifølge bibelen, gjerne snakket med «upassende» personer – alt fra prostituerte til romere – så var det kanskje ikke så rart at han brukte en samaritan som eksempel på hva man skal gjøre for å være et medmenneske.

I lignelsen kritiserer han samfunnets religiøse elite ved å vise hvordan de gir blaffen i et utsatt menneske som ligger skadet på gaten. De fine menneskene gikk forbi og så bort. Den eneste som brydde seg om den skadede mannen, var – akkurat – en foraktet samaritan. Et menneske som så et medmenneske. Likheten med oss som har det uforskammet godt og samtidig ser bort når vi ser lidende, er vanskelig å ta innover seg (for å unngå å føle et slikt ubehag kan man la være å lese Lukas evangelium kapittel 10, der lignelsen står skrevet).

Men dette har jo ikke noen verdens ting med kakeformer å gjøre. Kanskje har jeg sett for mye på nyhetene om alle flyktningene … Det eneste som passer inn i bloggens tema, er faktisk den feilaktige overskriften. Jeg får prøve på nytt, og holde meg til temaet i kommende bloggposter.

Barmhjertig?