Hvor nysgjerrig får man være?

Pleier du å smugåpne julegavene dine for å tyvtitte? Det er jo en temmelig naturlig impuls for barn, men jeg innbiller meg at det er noe mer uvanlig blant voksne. Man antar helt enkelt at man vokser fra slikt. Eller har vi et mørketall liggende og lure her? Kanskje skjuler det seg en mengde av smarte smugåpnere iblant oss?

En på alle måter respektabel dame som står familien vår nære, fortalte for noen år siden at hun hadde smugåpnet en pakke natten før julaften. Hun var da omtrent i 75-årsalderen og hadde sovet over hos barn og barnebarn. Sovesofaen sto i samme rom som juletreet med gavene, og på natten kunne hun ikke dy seg og tasset opp og smugåpnet en pakke med navnet hennes på!

Om nysgjerrighet er en karaktermangel, så er det i alle fall en ganske herlig en. Jeg ser det som et positivt livstegn som viser at man har drømmene sine i behold. Kanskje kan det til og med bli sett på som en dyd. For eksempel når man drives av nysgjerrigheten etter å vite hvordan saker og ting henger sammen. Den drivkraften ligger bak adskillige vitenskapelige oppdagelser. Og sikkert er det at den rene nysgjerrigheten holder mange skrøpelige kropper ved live.

Naturligvis kan nysgjerrigheten bli usunn også. Som når folk vil vite ting om andre for å baktale dem eller få dem til å danse etter sin egen pipe. Det er en helt annen side av mynten. Men om det bare kombineres med god vilje, så mener jeg at det ikke er noe feil med å være nysgjerrig på mennesker.

Jeg husker ikke om jeg smugåpnet gaver som barn. I så fall er forbrytelsen preskribert. Derimot har jeg kjøpt julegaver til andre fordi jeg selv vil ha dem. Det er ikke så fint gjort. Som når man kjøper et album til søsteren sin for å kunne legge den inn på sin egen data, (noe som egentlig er dobbelt galt ettersom det er kriminelt å kopiere). Eller om man kjøper en bok til ektefellen eller partnere sin fordi man gjerne vil lese den selv. Jeg påstår ikke at jeg er uskyldig...

Akkurat nå leser jeg en bok som jeg har kjøpt for å gi bort som julegave. Men jeg kommer til å ha lest ut den i god tid til jul. Et grensetilfelle, kanskje. Det er jo ikke galt å gi bort brukte ting, det er snarere klimasmart. Ja, jeg gjør det altså av kjærlighet til miljøet!

Det var vel en fin omskriving av nysgjerrigheten min?

0 kommentarer

Ingen har kommentere dette innlegget ennå. Bli den første til å sende en kommentar!

     

Produsert av:  Wikinggruppen