Sleng deg i veggen, Valentino!

Den 14. februar er det Alle hjerters dag. Det hadde selvsagt vært enkelt å skrive om hjerteformer i ulike modeller og størrelser som kan benyttes for å skape akkurat det unikt kreative og delisiose bakverket som kan sette selv det kjøligste hjerte i brann. Men det gjør jeg ikke. I stedet vil jeg innrømme at jeg føler meg litt bortkommen når det gjelder slike romantiske utsvevelser, og at jeg egentlig kunne tenke meg å be han godeste Valentino om å dra dit pepper’n gror.

En gang påpekte jeg for søsteren min at Alle hjerters dag er en kommersiell jippo som presses på oss av én eneste grunn – at det ligger profittinteresser bak anglifiseringen av kulturen vår. Akkurat denne søsteren som jeg presenterte dette for (jeg har tre), har bodd i Storbritannia i 15 år og kan på enkelt punkter anses å være temmelig anglifisert. Hun fikk seg ikke til å argumentere med meg, men svarte meg med ett eneste bitende ord: gledesdreper!

Tenk at et ord med tolv bokstaver kan føles så drepende. Ikke fordi jeg ikke kan leve med at min kjære søster synes at jeg er småkjedelig. Men mistanken min, i alle fall når det gjelder 14. februar, er at kona mi er enig med meg. Ved en anledning skulle nemlig en av sønnene våre (vi har tre) be ei jente på middag på rommet sitt (underlig sted å spise på, men akkurat det får anses som uvesentlig.) Før jentungen hadde kommet, passerte kona mi rommet hans. Senere påpekte hun saklig for meg at jeg var utilstrekkelig, at jeg sammenlignet med sønnen vår ikke har forstått et dugg av det der med romantikk. Guttens rom hadde vært et hav av telys og blomster. Med tanke på dette skal kanskje ikke Valentino dra dit pepper’n gror, men kan slenge seg i veggen i stedet. Og jeg får vel slenge meg etter. Eller kanskje heller kjøpe blomster, tenne lys og muligens bake noen hjertevarmende kaker

Hjemmebakt hjertekake

Sukkersøte dobbelthjerter

 

0 kommentarer

Ingen har kommentere dette innlegget ennå. Bli den første til å sende en kommentar!

     

Produsert av:  Wikinggruppen