Rådyrene og blodmelritualet

Rådyr

Vakker venn eller ondsinnet fiende?

 

Man kan odla blommor på balkong, kolonilott eller villaträdgård. Vi har provat alla varianter. Balkongens fördelar är uppenbara. Förutom överblickbarhet och den kreativitet som ett mer begränsat utrymme bjuder så slipper man odlarnas fiende nummer ett – rådjuret.

Man kan dyrke blomster på balkongen, i en kolonihage og i en vanlig hage. Vi har prøvd alle variantene. Balkongens fordeler er åpenbare. I tillegg til overblikket og den kreativiteten som et mer begrenset areal innebærer, slipper man dyrkerens fiende nummer én - rådyret.

Da vi var nyinnflyttet, oppdaget vi at rådyrene i Gøteborg er av en spesielt ondsinnet slekt. De gnager i seg det meste som er vakkert. Dessuten virker de unaturlig uredde for mennesker når de – nesten som rein – kommer strenende i flokk over tomta vår.

Vår første strategi var å skremme dem. Så en vinterkveld, da fem rådyr sto blant frukttrærne, fôr jeg ut av huset, vilt dunkende på en plastdunke samtidig som jeg trampet hylende mot flokken. Rådyrene rygget sakte, og gikk – tilsynelatende forbauset – ut på veien. Deretter sto de og glodde medlidende på meg. Som om jeg ikke kunne være helt god.

Rådyrene kom tilbake, og ga seg til å tygge på både blomster og frukttrær. En gang gikk de til og med opp på verandaen, og gumlet i seg det vi hadde i krukkene. På dette tidspunktet var vi overbevist om at disse spenstige dyrene var genuint onde, noe som gjorde at vi bestemte oss for å gå til et kraftig motangrep. De var da vi begynte med blodmelritualet.

Ritualet er enkelt. Man blander blodmel, vann og ammoniakk i en bøtte (stanken er motbydelig). Deretter skjærer man til oasisblokker, og setter dem fast på pinner som plasseres på passende steder i hagen, for eksempel i nærheten av Austinrosene. Når det har gått en stund eller har regnet, går man ut med den ammoniakkstinkende bøtta og dypper oasisblokkene oppi enda en gang. Det er den runden jeg kaller for blodmelritualet. Faktum er at det virker.

Men det som avskrekker rådyrene, lokker til seg en annen art. Vår forbauselse var stor da vi oppdaget at blodmelet tiltrakk seg reven, som liker å slikke på disse pinnene. Så vi måtte velge mellom å få en konstant strøm av flått fra rådyrene, eller risikere å få bendelorm via revene. Vi valgte flått, og avsluttet blodmelritualet. Nå gjerder vi inn de vekstene vi vil bevare …

Det er rart med dyr.

 

rev som pepperkakeform

Denne revevarianten er velkommen hjem til oss!

 

 

 

 

 

0 kommentarer

Ingen har kommentere dette innlegget ennå. Bli den første til å sende en kommentar!

     

Produsert av:  Wikinggruppen