Det er nesten slik at jeg ikke tør innrømme at jeg husker at mobiltelefoner ikke fantes.* Og jeg synes ikke at det kjennes så lenge siden. Jeg gikk på barneskolen, og telefonen vi hadde hjemme var en grå (stygg) sakk med snurreskive. Kanskje har den retrostatus nå, men jeg savner den ikke.
Da jeg gikk på ungdomsskolen kom storebroren min hjem en dag og fortalte at faren til kompisen hadde en telefon i tjenestebilen sin: En mobiltelefon. I dag ville vi le av å kalle en så klumpete sak med tilhørende boks for mobiltelefon. Med klassisk spiralledning og alt. Den var for tung til å bære med seg rundt, men den gikk an å ringe med, og det var selvfølgelig det viktigste. I bilen trengte man jo ikke slepe rundt på den. Å ta med telefonen på joggeturen var utenkelig.
Men mobilens utvikling skulle gå raskt. Fra en kjempestor, klumpete duppeditt som bare noen få hadde tilgang til, til en mer vanlig, mindre, smidigere og lettere liten sak. Til slutt var den så liten at man ofte ikke engang merket om Nokia- eller Ericson-telefonen sklei ut av jakkelommen når man satte seg på bussen.
Helt til det kom en ny mobil som skulle vende opp ned på dette med størrelsen. Telefonen med berøringsskjerm: iPhone. Siden den gang har det gått motsatt vei med størrelsen. Det er lenge siden det var status å ha en så liten telefon som mulig.
En kompis av meg kommenterte nylig til sin to år gamle datter:
- Da jeg var på din alder, så ville jeg ha en så liten mobil som mulig.
Ja, slik var det.
Nå er det lenge siden de smarte telefonene tok over. Og man har t.o.m. begynt å se lillefingersyndromet hos flittige brukere: En liten bøy i lillefingeren, som oftest på venstre hånd, som påstås å komme av at mobilen trykker akkurat der når den hviler i hånden.
Men det jeg egentlig vil komme fram til, er at denne typen mobiler faktisk har fått sin egen pepperkakeform utformet etter seg. Et lite sett med former som har fått det passende navnet iPepp. Idé og design står Martin Lexelius for, og ved hjelp av dette settet kan man enkelt trykke ut både mobildeksel, apper og knapper fra småkakedeigen. Artig for både iPhone-freaks og mer tilbakeholdne mobilbrukere.
* Hvis man skal være pirkete, så fantes det mobiltelefoner – sååå gammel er jeg ikke. Men de var fortsatt ingenting som vi vanlig dødelige tenkte på, brydde oss om eller (for det meste) i det hele tatt kjente til.