En teori om pepperkaker

Da jeg var liten, visste jeg og søsknene mine knapt hva Coca-Cola var for noe. Sukkerdrikke, derimot, det kjente vi vel til, og når vi fikk en flaske sukkerdrikk, var det viktig at den ble delt rettferdig! Det sikreste var å følge regelen «du deler, jeg velger». Det prinsippet gjaldt også ved fordelingen av for eksempel sukkerbrødkake. Den som holdt i kakespaden, fikk velge sist. At til og med målebånd kunne bli brukt av og til, kan vi le av i dag – men det viste i alle fall at vi tok rettferdigheten på største alvor!

Mye senere tok jeg et kurs der «En teori om rettferdighet» av John Rawls ble brukt som lærebok. Rawls er viktig innenfor politisk filosofi. Boken er så tykk og komplisert at jeg verken rakk eller orket å lese alt jeg skulle. Grunnideen hans var i alle fall et tankeeksperiment som minner om da vi skulle dele sukkerbrødkake.

Forestill deg at en gruppe personer skal bestemme samfunnsordningen. Forutsetningen er at alle personene i gruppen har ekspertkunnskaper, men mangler informasjon om hvor i samfunnet de skal havne. De vet ikke om de plasseres ut i samfunnet som rik eller fattig, mann eller kvinne, gammel eller ung, intelligent eller ... som oss andre. Alt for å hjelpe fram rettferdigheten. Hvordan ville de da organisere samfunnet? Jeg skal ikke komme med noen «spoiler» ved å avsløre den spennende slutten (som tok forfatteren nesten seks hundre sider å utrede). Boken, som filosofer har debattert i førti år, viste imidlertid at også Rawls tok rettferdigheten på største alvor!

Jeg lurer på om dagens barn og ungdom gjør som oss dersom de skal dele noe søtt, eller om de har utviklet et nytt fordelingsprinsipp. Kanskje den som har fått flest likes på Facebook, får mest? Eller at de stemmes ut, én av gangen, som i ulike dokusåper? Jeg håper ikke det. Det er selvfølgelig vi voksne som viser barna hva rettferdighet er i praksis. Man kan for eksempel utnytte anledningen når man baker sammen, for å gjøre det konkret. Ved det melede bakebordet kan man få eksempler på «produktiv rettferdighet», og når kakene så er pyntet og ligger der og dufter herlig, kan man demonstrere «distributiv rettferdighet».

For hvem vil vel ha den minste kakebiten? Spesielt dersom man har jobbet mest ... Det er kanskje til og med på tide å skrive boken «En teori om pepperkaker»!

0 kommentarer

Ingen har kommentere dette innlegget ennå. Bli den første til å sende en kommentar!

Produsert av:  Wikinggruppen
Produkter
Kundeområde